Slik blir du tryggere på å undervise i programmering

Meld deg på vårt nyhetsbrev
By subscribing you agree to with our Privacy Policy.
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

– Flere lærere jeg har møtt forteller at de fortsatt mangler kunnskap og erfaring for å gjennomføre gode læringsøkter innen programmering, sier Tommy Nordby, matematikklærer og kursholder hos Kikora. Han deler tips til hvordan du kan bli tryggere på å undervise i programmering.

Et godt læringsmiljø kjennetegnes av struktur, trygghet og toleranse for ulikheter.

– Lærer og elev trenger trygghet, også innen programmering. Det er viktig at man ikke er redd for å gjøre feil, men heller ser på det som en del av læringsprosessen, sier Tommy.

Start med blokkprogrammering


Tommy anbefaler en gradvis innføring av programmeringsspråket.

– Blokkprogrammering er et fint sted å starte, sier mattelæreren.

Elev med briller ser på en iPad og jobber konsentrert med å løse programmeringsoppgaver.
En gradvis innføring er en god strategi for å bygge både lærerens og elevens selvtillit innen programmering.

– Dette er en god inngangsport til programmering og algoritmer, fordi det er lett forståelig og dermed et godt sted å prøve seg frem. Ved å først lære seg blokkprogrammering blir det enklere for elevene dersom de har behov for å ta i bruk tekstprogrammering senere i livet, sier Tommy.

I Kikora finner du et eget programmeringsløp i blokk- og tekstprogrammering (Python), med tilhørende oppgaver, samlet på ett sted.

Skjermdump som viser hvor du finner programmeringsløpet i Kikora.
For å finne programmeringsløpet velger du “Kikora Programmering” under “Flere ressurser”. Da kommer du til denne oversikten, hvor du kan velge oppgaver ut fra trinn.


– Før du skal gå i gang med å undervise i programmering, anbefaler jeg at du som lærer går gjennom læringspakkene først. Da vil du føle deg tryggere på å undervise i programmering, og kan enklere støtte elevene når de selv skal utforske programmering, sier Tommy.

I kapittel 2 – tilpasset 8. til 10. trinn, under delkapittel 2.1 “Fra blokk- til tekstprogrammering”, finner du to læringspakker som elevene liker svært godt. Her skal du først løse en oppgave med blokkprogrammering, for så å løse en tilsvarende oppgave med tekstprogrammering. Under ser du hvordan det fungerer steg for steg, og her kan du prøve selv.

For å slippe å bruke så mange blokker, kan du skrive inn hvor langt du vil at skilpadden skal gå fremover.

Deretter, skal du løse en tilsvarende oppgave med tekstprogrammering.

I starten får du tydelige instrukser på hva du skal gjøre og med snill progresjon får alle gode muligheter til å lykkes.

Så kommer en oppgave som krever at du også behersker litt matematikk.

Følger du og elevene dine dette fra start til slutt, vil dere bli tryggere i programmering.

Aktive elever lærer best


– Jeg anbefaler å gi elevene tid til å løse programmeringsoppgaver selvstendig i løpet av en undervisningsøkt. Tildel gjerne egne gjøremål med programmeringsoppgaver inne i Kikora, slik at elevene kan prøve seg frem på egen hånd, mens du veileder og støtter dem underveis, sier Tommy.

To elever sitter og løser programmeringsoppgaver på hver sin pc. Hun ene noterer på et ark.
I læreverket kan både lærer og elev velge ulike læringsstier med ulik vanskelighetsgrad for å tilpasse den enkeltes nivå.

Kikora sin “mattemotor” er også nyttig når det kommer til programmering. Etter hvert som oppgavene blir mer komplekse, kan elevene teste ut deler av koden og få tilbakemelding underveis (se eksempel nedenfor).

– Dette gir elevene større mestringsfølelse og motivasjon, samtidig som at feil og misforståelser blir avdekket der og da, forklarer Tommy.


Her kommer et eksempel fra 7. trinn:

Underveis i oppgaven kan du teste deler av programmet, og mattemotoren vil gi deg tilbakemeldinger på det som er gjort. Her har skilpadden plukket opp eplet, og mattemotoren viser en grønn hake for å bekrefte at du er på riktig spor.


Målet med programmeringsoppgavene i Kikora er at elevene skal finne sin egen løsning, fremfor å lære seg én teknikk. Programmeringsoppgavene er nemlig laget med det utgangspunktet at det ofte finnes flere ulike måter å løse oppgaven på.

Her ser du den samme oppgaven løst på to forskjellige måter:

Løsningsforslag 1

Løsningsforslag 2

Klarer du, ved å studere programmet, å finne ut hvor skilpadden har gått?

– Programmering skal åpne for nysgjerrighet, kreativ problemløsning og gi rom til å prøve ut nye idéer. Vi ønsker at eleven skal komme frem til en løsning de anser som sin egen, slik at de kan anvende samme type algoritme i møtet med nye, lignende oppgaver, sier mattelæreren.

Dette gir elevene nye innfallsvinkler til stoffet og bidrar til dybdelæring.

Reflekter sammen med elevene


– Du som lærer bør også løse oppgavene selv. Da vil du etter hvert oppleve at du også blir tryggere i programmering, sier Tommy, som anbefaler å bruke tid på refleksjon sammen med elevene.

Lærer står foran tavle og viser et hvitt papir med noen tall på til klassen sin. Han forklarer programmering.
– Spør hvorfor programmering kan være utfordrende, og hvordan dere kan bryte ned problemene sammen. Del gjerne med elevene at du selv opplever programmering som utfordrende. Dette bygger relasjoner med elevene, som er med på å fremme elevenes læring, sier Tommy.


Fokuser på læringsprosessen


– Oppmuntre elevene til å eksperimentere, sier Tommy.

Elevene bør fokusere på utforskning fremfor å jobbe mot å bli eksperter med én gang. Da får elevene trent seg i utforskning og refleksjon, og etter hvert utviklet en systematisk tilnærming til problemløsning.  


– Elevene får øvd seg på å identifisere mønstre, formulere løsninger og lære av feil, sier Tommy.

Til slutt sier Tommy, med et smil:

– Ufarliggjør programmering ved å snakke om det, koble det til hverdagen og å skape mestring – og så er det jo morsomt!

Sett i gang med programmering i Kikora her!